Posted in: Norwegian (Bokmål)

Simon – Den minste mekaniske hjernen som finnes!

Edmund Berkeley var en marineveteran fra andre verdenskrig, fredsaktivist mot atomvåpen og en tidlig informatiker[1,2]. Han var medgründer av Association of Computing Machinery (ACM) ved Columbia University’s Havemeyer Hall 15. september 1947[3,4]. Han skrev den første populære boken om datamaskiner, Giant Brains, i 1949[5]. Som beskrevet i pressemeldingen fra Columbia University fra 1950 som ble transkribert like under bildene, designet og bygde han “Simon”, “verdens minste mekaniske hjerne” ved Columbia University med hjelp av to andre verdenskrigsveteranstudenter fra Columbia Engineering og en maskinist fra Massachusetts [6,7,8,9].

Edmund Berkeley explains Simon’s punched paper tape
Radio Electronics Magazine, Oct 1950

Faktaark om “Simon”

Folkeopplysningskontoret
Columbia University 18. mai 1950

Hva er “Simon”? En veldig enkel modell, mekanisk hjerne – den minste komplette mekaniske hjernen som finnes. Maskinen ble unnfanget av Edmund C. Berkeley, president for E.C. Berkeley and Associates aktuarkonsulenter (fra 60 State Street, Boston og 36 West 11th Street, New York). Mr. Berkeley beskrev maskinen, før han fikk den bygget, i sin bok, “Giant Brains, or Machines That Think”, som ble utgitt i november i fjor. I boken skrev han:

Vi skal nå vurdere hvordan vi kan designe en veldig enkel maskin som vil tenke. La oss kalle den Simon, på grunn av forgjengeren, Simple Simon… Simon er så enkel og så liten at den kan bygges for å fylle mindre plass enn en dagligvarebutikk, omtrent fire kubikkfot….Det kan virke som om en enkel modell av en mekanisk hjerne som Simon ikke har noen stor praktisk nytte. Tvert imot har Simon samme bruk i instruksjon som et sett med enkle kjemiske eksperimenter har: å stimulere til tenkning og forståelse, og å produsere trening og ferdigheter Et treningskurs om mekaniske hjerner kan meget godt inkludere konstruksjon av en enkel modell av mekanisk hjerne, som en øvelse.

Hvem bygde “Simon”? Maskinen representerer den kombinerte innsatsen til en dyktig mekaniker, William A. Porter, fra West Medford, Massachusetts, og to avgangsstudenter ved Columbia University i elektroteknikk, Robert A. Jensen (fra 76-19 175th Street Flushing, L.I., N.Y.) og Andrew Vall (av 4237 Judge Street, Elmhurst, L.I.,N.Y.). Porter gjorde grunnkonstruksjonen, mens Jensen og Vall tok maskinen mens den fortsatt ikke var i stand og konstruerte den slik at den fungerte. Nærmere bestemt de:

designet et koblingssystem som muliggjorde
oppfølging av et gitt problem;

sette opp et automatisk synkroniseringssystem;

installert et system for indikerte feil pga
til tap av synkronisering;

re-designet fullstendig strømforsyningen til
maskin.

Med deres egne ord satte de to studentene rett og slett i bruk kunnskapen sin om elektroteknikk, etter å ha mestret massen av intrikate detaljer som de ble presentert med i mars i fjor, da Mr. Berkeley brakte «Simon» til Columbia.

Kapselbiografier: Vall, 23, mottok sin bachelorgrad fra Columbia’s School of Engineering i 1949, og jobber for sin mastergrad i elektroteknikk. I juni slutter han seg til Bell Telephone Laboratories for å drive elektronisk utviklingsarbeid. Han er en militærveteran. Jensen, 25, har en bachelorgrad fra City College (1949) og jobber nå for sin mastergrad. Han håper å gjøre utviklingsarbeid innen data- eller byttefeltet. Han er en veteran på tre og et halvt år i Hærens luftforsvar.
Hvilke operasjoner utfører “Simon”? Addisjon, negasjon, større enn og utvalg.

Hva kostet «Simon»? Omtrent $600. Tiden og innsatsen til de to Columbia-studentene ble bidratt.

Hva gjør «Simon» unik? I følge Mr. Berkeley har maskinen etablert minst et halvt dusin verdensrekorder:

  • Det er den minste komplette mekaniske hjernen som finnes.
  • Den kjenner ikke mer enn fire tall; den kan bare uttrykke tallet 0, 1, 2 og 3.
  • Det er “garantert å få alle medlemmer av et publikum til å føle seg overlegne i forhold til det.”
  • Det er en mekanisk hjerne som har kostet mindre enn 1000 dollar.
  • Den kan bæres rundt i den ene hånden (og strømforsyningen i den andre hånden).
  • Det kan forstås fullstendig av én mann.
  • Det er en utmerket enhet for å undervise, forelese og forklare.

Hva er fremtiden for maskinen? Mr. Berkeleys svar følger:

“Simon har to fremtider. For det første kan Simon vokse. Med et annet chassis og litt kabling og konstruksjon, vil maskinen kunne beregne desimal. Kanskje om seks måneder til, kan vi kanskje få den til å fungere på reelle problemer. I for det andre, Simon kan starte en kjepphest med å bygge babymekaniske hjerner, lik hobbyen med å bygge krystallradioapparater som feide over landet på 1920-tallet.”

Referanser…

  1. Edmund Berkeley, Wikipedia, accessed 28 March 2021.
  2. Edmund C. Berkeley, IEEE Computer Society Computer Pioneers.
  3. Association for Computing Machinery, Wikipedia, accessed 11 April 2021.
  4. Minutes of the ACM’s first meeting at Columbia U, 15 September 1947.
  5. Edmund C. Berkeley, Giant Brains or Machines That Think, Wiley (1949).
  6. Edmund Berkeley and Robert A. Jensen, World’s Smallest Electronic BrainRadio Electronics, October 1950 (cover story).
  7. Simple Simon, Scientific American, November 1950 (cover story).
  8. Simon Electronic Brain — Complete History of the Simon Computer, history-computer.com, accessed 28 March 2021.
  9. Simon the First Personal Computer, Aneddotica magazine, 22 March 2015.

Original tekst av:

Frank De Cruz, Colombia USA

Back to Top